Standard for anestesi

LAST NED PDF-VERSJON

Innledning

Hensikten med denne standard er å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis i Norge. Standard for anestesi i Norge er utformet som anbefalte retningslinjer for alle som utfører anestesiologisk arbeid. Med anestesiologisk arbeid forstås i denne forbindelse preoperativ anestesiologisk vurdering, generell anestesi, regional anestesi, ikke våken sedasjon (sedasjonsformer vedlegges), annen observasjon med anestesiberedskap og postoperativ overvåkning.

Med begrepet «anestesiolog» forstås i dette dokumentet spesialist i anestesiologi. Med «anestesilege» menes lege ansatt ved anestesiavdeling (ikke turnuslege). Med «anestesisykepleier» menes sykepleier med videreutdanning i anestesisykepleie etter offentlig godkjent rammeplan (høgskole/universitetsutdanning).

Avvik fra standard må kunne begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Så langt som mulig skal standard følges også ved akuttmedisinsk arbeid.
Standard for anestesi i Norge må aldri utsette livreddende tiltak.
Standard for anestesi i Norge må revideres regelmessig for å være i samsvar med aktuell lovgivning og med medisinsk og teknologisk utvikling og praksis.

1. Organisering og ansvarsforhold

Medisinsk ledelse og ansvar :
Anestesiologi er en medisinsk spesialitet. Den anestesiologiske virksomheten bør
ledes av en anestesiolog.
Anestesiavdelinger bør omfatte alt personell som utfører anestesiologisk virksomhet.
Også ved anestesiologisk arbeid utenfor sykehus skal spesialist i anestesiologi ha den faglige ledelse. Ved enhver anestesi må det være klart hvilken lege som har det medisinske ansvaret. Anestesisykepleier er sykepleiefaglig ansvarlig for sin yrkesutøvelse. Den anestesilege som har det medisinske ansvaret, avgjør
anestesimetode.

Vaktordning:
Det skal være anestesiolog i vakt ved alle sykehus som tar imot øyeblikkelig hjelp og/eller obstetriske pasienter. Dersom et sykehus har anestesiologisk virksomhet på døgnbasis, skal det være anestesilege i tilstedevakt.

Kompetanse til anestesisykepleier:
Anestesisykepleier utøver sykepleie og gjennomfører anestesi etter virksomhetens retningslinjer. Anestesisykepleier er utdannet til å kunne gjennomføre generell anestesi ved enklere inngrep på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA I og II) og samarbeide i team med anestesilege ved anestesi til pasienter med mer komplekse sykdommer (ASA III og IV), samt selvstendig overvåke pasienter under regional
anestesi, dyp sedasjon og narkose.
Ved anestesiforløp som avviker fra det forventede, har anestesisykepleier plikt til snarest å varsle ansvarshavende lege.

Opplæring :
Hver anestesiavdeling skal ha introduksjonsprogram for ny tilsatte og har plikt til å
organisere løpende oppdatering av medarbeidernes fagkunnskaper. Leger og
sykepleiere under utdanning må ikke pålegges oppgaver ut over sitt kompetansenivå.

2. Kontroll og bruk av medisinsk teknisk utstyr

Ved hver anestesiavdeling skal avdelingsledelsen sørge for at det er utarbeidet skriftlige rutiner for oppbevaring, registrering, rengjøring, klargjøring, kontroll, bruk og vedlikehold av medisinsk utstyr. Alt teknisk utstyr skal være registrert, og det skal finnes norsk bruksanvisning og system for opplæring av brukerne.
Anestesiapparat og ventilator med pasientsystem skal alltid kontrolleres før bruk.
Brukeren skal signere for at kontrollen er utført og godkjent.

3. Preoperativ vurdering, tilsyn og informasjon.

Det skal alltid foreligge medisinsk beslutning fra lege om at anestesi er nødvendig.
Relevant informasjon, inkludert sykehusets pasientjournal med eventuelle tidligere anestesijournaler, skal være tilgjengelig.
Før anestesiinnledning skal alle pasienter tilses og vurderes av anestesilege. Tilsyn kan delegeres til anestesisykepleier.

Følgende kontrolleres og vurderes:

  • medisinske opplysninger, herunder blødningsanamnese
  • tidligere anestesierfaring
  • allergi eller intoleranse
  • aktuell medisinering
  • fysisk funksjonsnivå
  • luftveier og vurdering av intubasjonsforhold
  • svar på supplerende undersøkelser etter behov (blodprøver, EKG, radiologiske undersøkelser, spirometri og liknede)
  • resultat av evt. preoperativ kardiologisk eller lungemedisinsk vurdering
  • preoperativ faste

Preoperativt funksjonsnivå vurderes ved ASA-klassifikasjon (se punkt 9. Vedlegg).

Vurderingen bør ta hensyn til planlagt anestesi og det kirurgiske inngrepets art. Pasienten gis informasjon om valg av eventuell premedikasjon, anestesimetode, spesielle risikofaktorer og om postanestesifasen, inklusive planlagt smertelindring.

4. Gjennomføring av anestesiologisk arbeid

Følgende skal være umiddelbart tilgjengelig: Selvekspanderende ventilasjonsbag, oksygenkilde, sug, medikamenter og annet utstyr til akuttmedisinsk behandling.
Alle anestesiavdelinger skal ha skriftlige prosedyrer for håndtering av vanskelig luftvei. Nødvendig utstyr skal være umiddelbart tilgjengelig.

Det anbefales at ultralyd for sentral venekanylering er tilgjengelig, for å redusere komplikasjonsrisiko ved vanskelige innleggelser.

Alle anestesiavdelinger skal ha prosedyrer for fastetid før elektive generelle og regionale anestesier.
Intravenøs tilgang er nødvendig ved alle generelle og regionale anestesier, ved ikke-våken sedasjon, og ved bruk av store doser lokalanestetika.

Medikamenter og sprøyter må være entydig merket med medikamentnavn og -konsentrasjon. Bruk av generisk medikamentnavn og konsentrasjon i SI- enheter bør tilstrebes.

Anestesilege eller anestesisykepleier skal være tilstede hos pasienten kontinuerlig.
Den som administrerer generell eller regional anestesi skal alltid ha en anestesiutdannet medarbeider lett tilgjengelig. Mulighet for tilkalling av rask hjelp til anestesisted må finnes.

Dersom man ved den preoperative vurderingen har identifisert høy komplikasjonsrisiko må behandlingsteamets kompetanse og ferdigheter stå i forhold til dette.

Anestesibemanningen vil avhenge av anestesiologisk prosedyre, type kirurgi, pasientens tilstand og andre tilgjengelige ressurser i nærområdet.

Ved anestesi til risikopasienter, små barn, ved stor kirurgi og på avsidesliggende steder må legens ansvar ofte begrenses til 1 stue. Anestesilege i opplæring skal alltid kunne tilkalle en anestesiolog ved behov.

Ved anestesi til barn skal det utvises høy aktsomhet med hensyn til personellets kompetanse og erfaring. Det bør etableres ansvarspersoner for barneanestesiologi ved alle anestesiavdelinger, og disse bør samhandle med regionens universitetsklinikker.

Ved anestesi til alvorlig syke barn og barn under 3 år bør anestesiolog med jevnlig praksis i barneanestesi være tilstede. Særlig aktsomhet og erfaring er nødvendig ved anestesi til barn under 1 år, spesielt nyfødte (< 4 uker) og alvorlig syke spedbarn.
Ved stabil regional analgesi kan overvåkningen av denne delegeres til dertil opplært person uten spesialutdanning i anestesi. Anestesilege eller anestesisykepleier må da kunne tilkalles umiddelbart.
Sedasjon med titrert dosering med anestetisk virkende medikamenter skal utføres av anestesipersonell.

5. Overvåkning og monitorering under anestesi.

Pasientens sirkulasjon og ventilasjon skal overvåkes kontinuerlig.
Monitorering og registrering skal som hovedregel foregå fra før induksjon til etter avsluttet anestesi og skal omfatte :

  • Klinisk observasjon av respirasjon og sirkulasjon.
  • Registrering av puls og blodtrykk. Registreringen skal dokumenteres skriftlig minst hvert 10. minutt
  • Pulsoksymeter*
  • Elektrokardiogram (EKG) kontinuerlig vist*
  • Overvåkning av ende-tidal karbondioksyd ved generell anestesi ** og ved endotrakeal intubasjon (også under transport av intubert pasient)
  • Frakoplingsalarm ved bruk av ventilator
  • Oksygenanalyse**
  • Multigassanalysator ved bruk av inhalasjonsanestesimidler
  • Dyp kroppstemperatur skal måles ved tilstander der avvik i temperatur er tilsiktet, forventet eller mistenkt
  • Defibrillator skal være tilgjengelig

* Ved bruk av pulsoksimetri kan EKG vurderes utelatt ved begrensede inngrep hos friske voksne pasienter og barn fra 5 år
** Kan utelates ved kortvarig bag/maskeventilasjon med enveis-system som Lærdal bag m/oxygen. f.eks. ved elektrokonvertering, ECT behandling osv.

Følgende monitorering anbefales :

  • Nevromuskulær overvåkning (f.eks. TOF watch) ved bruk av nondeploariserende muskelrelaksantia, med mindre det har gått svært lang tid siden dosering av muskelrelaksatia med begrenset virketid
  • Endetidal karbondioksyd ved endotrakeal intubasjon av nyfødte ved resuscitering etter sectio/fødsel
  • Søvndybdemåler (av type med dokumentert effekt) under narkose til pasienter med høy risiko for awareness

Overvåkningsutstyret skal ha hensiktsmessige alarmer.

6. Dokumentasjon

Anestesijournal skal fylles ut fortløpende ved utføringen av anestesiologisk arbeid.
Alle vesentlige opplysninger om anestesi og forløp skal fremgå.

Anestesijournalen skal inneholde:

  • Dato og alle vesentlige klokkeslett
  • Pasientidentifikasjon
  • Preoperativ diagnose og ASA-gruppe
  • Anestesiapparat i bruk og aktuelle pasientsystem
  • Dokumentasjon av apparat/systemsjekk
  • Pasientens leie
  • Øvrig utstyr med angivelse av hvor dette er festet til pasienten
  • Eksakte klokkeslett og dosering av medikamenter, infusjonsvæsker og blodprodukter
  • Eksakte klokkeslett ved observasjoner
  • Dokumentasjon av problemer og hvordan de ble håndtert
  • Navn og/eller kode for anvendte anestesimetode
  • Navn og/eller kode for utført inngrep/undersøkelse
  • Navn på lege og sykepleier som er ansvarlig for anestesien
  • Postoperative forordninger

Rapportering av anestesirelaterte problemer:
I tillegg til de krav til informasjon, dokumentasjon og meldeplikten som fremgår av lov/forskrift etc. skal ansvarshavende anestesilege:

  • Journalføre både i anestesijournal og pasientjournal uventede og potensielt farlige hendelser så som medikamentreaksjoner, luftveisproblemer/intubasjonsvansker og lignende.
  • Underrette pasienten om hendelser som kan ha betydning for senere anestesier eller behandlinger. Avhengig av hendelsens art bør dette også meddeles skriftlig til pasienten før denne forlater sykehuset.

Problemkort som pasienten kan bære på seg fylles ut.
Problemkort kan bestilles hos Tapir Trykkeri, Nardovn. 14, 7005 Trondheim (tlf.
73593200, e-mail: trykkeri@tapir.no )

Pasientjournal der det har forekommet alvorlige medikamentreaksjoner eller andre
alvorlige anestesiproblem, må merkes tydelig.

7. Overvåkning etter anestesi

Alle sykehus hvor det drives anestesiologisk arbeid skal ha tilfredsstillende forhold for overvåkning etter anestesi/kirurgi. Fortrinnsvis bør pasientene overvåkes i egne postanestesi- eller intensivenheter. Disse må ha nødvendig utstyr og personell for å overvåke, diagnostisere og behandle forstyrrelser i våkenhetsgrad, sirkulasjon og ventilasjon. Når slik overvåkning foregår ved sengeavdelinger påligger det sykehuset å sørge for at overvåkningen skjer etter de samme retningslinjene.

Pasientene skal følges til postanestesienheten av anestesipersonell som er kjent med anestesiforløpet. Den umiddelbare postanestesi fasen, herunder transport til postanestesienheten, er særlig risikabel. En bør alltid vurdere bruk av oksygentilskudd, pulsoksymeter og evt. EKG. Anestesipersonellet skal ikke forlate pasienten før de som overtar pasienten har fått rapport og er klar til å overta pasienten.

Som hovedregel skal pasientene overvåkes til de er våkne og ventilatorisk og sirkulatorisk stabile. Overvåkningen skal dokumenteres skriftlig.

Postanestesienheten skal ha skriftlige retningslinjer for når en pasient kan skrives ut til vanlig sengeavdeling. Dette bør omfatte kriterier for

  • våkenhet
  • respirasjon
  • sirkulasjon
  • smerte
  • kvalme
  • diurese / urinblærestatus
  • akseptabelt drenstap
  • sensorisk/motorisk utbredelses status etter regionalbedøvelse.

Et scorings-system kan være til hjelp før utskriving til sengeavdeling.
Ansvarlig lege og sykepleier skal fremkomme av journal. Ved utskrivelse skal det fremgå hvem som har besluttet dette.

8. Spesielle krav ved hjemsendelse samme dag

Ved utvelgelse av pasienter må følgende vurderes:

  • Det kirurgiske inngreps art og omfang
  • Anestesimetode og risiko for ettervirkninger
  • Postoperativ smertebehandling
  • Pasientens samtykke til hjemsendelse samme dag
  • Pasientens totale egnethet, med tanke på fysisk, psykisk og sosial situasjon

Pasienter i ASA-gruppe 3 kan være aktuelle dersom de har stabil og akseptabel funksjon. Pasienter i ASA-gruppe 3 skal vurderes av anestesilege før de kan aksepteres for anestesi med hjemsendelse samme dag.

Kriterier for hjemsendelse:

  • Pasienten skal ha stabil sirkulasjon og respirasjon
  • Pasient skal i stor grad har gjenopprettet sin habitualtilstand med tilnærmet normalisering innenfor områder som:
  • våkenhet
  • orientering
  • motoriske ferdigheter
  • balanse
  • Pasienten bør ha latt vannet. I motsatt fall må han/hun informeres om å kontakte sykehuset ved eventuelle problemer etter hjemsendelse
  • Pasienten skal kunne drikke. Pasienten bør ikke være kvalm og skal ikke kaste opp eller ha smerter som krever injeksjonsbehandling
  • Pasienten skal ikke ha tegn til komplikasjoner.

Som hovedregel skal en voksen ansvarlig person følge pasienten hjem. Hjemmesituasjonen skal være egnet, og pasienten skal ikke være alene fram til neste dag.

Pasienten skal informeres både muntlig og skriftlig før anestesien. Det skal spesielt informeres om begrensninger i aktiviteter som krever konsentrasjon og aktsomhet.

Pasienter skal få oppgitt nummer til en døgnbemannet telefon de kan benytte ved spørsmål eller behov for hjelp etter hjemkomst.

9.Vedlegg

ASA-klassifikasjon
Kriterier for sedasjon

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar