Propofol av ikke-anestesiologer

NAF fikk våren 2007 en henvendelse fra kvalitetsutvalget i Norsk gastroenterologisk forening i forhold til bruk av propofol som sedasjon ved endoskopi administrert av person uten anestesiologisk trening.

Klikk les mer for å lese NAFs svar.

Norsk gastroenterologisk forening ønsket svar på følgende spørsmål:

Spørsmål 1 Kan sedasjonsprosedyrene ved endoskopi optimaliseres?

Spørsmål 2 Kan propofol utnyttes i større grad enn nå?

Spørsmål 3 Kan man tenke seg propofol-bruk i regi av endoskopipersonellet, med ”backing” fra anestesiavdelingen?

Spørsmål 4 Hvilket opplæringsprogram og rutiner for øvrig måtte i så fall utarbeides?

 

Norsk gastroenterologisk forening foreslo også at problemstillingen skulle diskuteres i et utvalg med representanter fra de to foreninger.

 

Bakgrunnen

Økende bruk av propofol i mange land som sedasjon ved diagnostiske prosedyrer med og uten medvirkning fra anestesikyndig personell. Section and board of anaesthesiology, European Union of Medical Specialists har publisert Europeiske retningslinjer i forhold til bruk av propofol av ikke autorisert personell; Guidelines for sedation and/or analgesia by non-anaesthesiology doctors.  European Journal of Anaesthesiology (2007), 24: 563-567.

Saksgang

Saken ble oversendt Anestesiutvalget sommeren 2007 og ble behandlet på Styremøte i NAF 23. oktober 2007. Før Styret uttalte seg i sakens anledning ønsket vi også å få med diskusjonen fra symposium under SSAI kongressen i Gøteborg (primo sept 2007): ”Propofol sedation during painful procedures. Damned if you do and damned if you don’t!

 

NAFs vurdering

Spørsmål 1; Kan sedasjonsprosedyrene ved endoskopi optimaliseres?

Ja.

 

Spørsmål 2; Kan propofol utnyttes i større grad enn nå?

Sannsynligvis, men myndighetene har en begrensing på at stoffet kun kan nyttes av anestesiutdannet personell.

 

Spørsmål 3; Kan man tenke seg propofol-bruk i regi av endoskopipersonellet, med backing fra anestesiavdelingen?

Nei. Dersom slik praksis skal gjennomføres må aktørene gjennom en omfattende utdanning, trening og regelmessig praksis for å kunne håndtere generell sikkerhet, pasientutvalg, monitorering, ufri luftvei, respirasjonsstans. Dette synes ikke hensiktsmessig.

 

Spørsmål 4; Hvilket opplæringsprogram og rutiner for øvrig måtte i så fall utarbeides?

I og med at NAF er av den oppfatning at all dyp sedasjon bør foretas av anestesiutdannet personell ser vi ikke noe klart behov for å lage retningslinjer for slik virksomhet i Norge.

 

Vi tillater oss også å sitere fra Guidelines for sedation and/or analgesia by non-anaesthesiology doctors hva gjelder krav til opplæring:

 

“….Both diagnostic or therapeutic procedure and sedation and/or analgesia are to be considered as separate medical procedures. The physician who carries out the diagnostic or therapeutic procedure is responsible not only for that but also for sedation and/or analgesia. The patient should give his/her informed consent for both procedures separately. Therefore, additional training in the principles and practice of sedation and/or analgesia is necessary not only for the physician but also for the supporting personnel. When the physician is carrying out the procedure, he cannot supervise the sedation and/or analgesia at the same time. A well-trained, dedicated person, not being the doctor doing the procedure, should be in charge of providing sedation and monitoring vital signs. The physician/surgeon carrying out the procedure must be satisfied that this person is adequately trained and capable of performing his/her task. The physician/surgeon who is finally responsible both for the medical/surgical procedure should receive additional training in:

• Basic cardiopulmonary physiology and skills in airway management.

• Pharmacology of sedatives, analgesics, the respective antagonists, their pharmacokinetics and interactions.

• The theory and practice of sedation procedures.

• Principles and practice of monitoring and their limitations.

• Complications of sedation and/or analgesia.

• Advanced life support skills.

• Recovery and discharge criteria.

The supporting nurse or personnel should have been trained similarly, although basic life support may be sufficient instead of advanced life support training. A regular training and recertification program should be set up.”

 

Bergen nov 2007

 

På vegne av Styret i Norsk anestesiologisk forening

 

Anne Berit Guttormsen
Leder i NAF
Overlege, dr. philos

Foreløpig ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar