Det første tverrfaglige vårmøtet for anestesileger og obstetrikere ble avholdt på Clarion Hotell, Gardermoen 4.-5. mars 2026. Målet var å styrke samarbeid og felles situasjonsforståelse i håndtering av alvorlige obstetriske tilstander
Vi har tatt en prat med en obstetriker og en anestesilege om det tverrfaglige vårmøtet.
Philip von Brandis, seksjonsoverlege ved Stavanger Universitetssykehus (SUS), her i samtale med ansvarlig for obstetrisk anestesi ved SUS, Jorunn Korneliussen.
Hvorfor meldte du deg på det tverrfaglige vårmøtet mellom obstetrikere og anestesileger?
Jeg ble gjort oppmerksom på møtet av en kollega som satt i arrangementskomiteen. Jeg hadde hørt at arrangementet var på trappene, og syntes umiddelbart at et slikt tverrfaglig møte var en svært god idé.
Fyller dette kurset et behov som andre kurs ikke dekker?
Ja, det vil jeg si. Selve problemstillingene er i og for seg kjente, og er temaer vi hver for oss har relativt klare oppfatninger om. Muligheten til å få dem belyst i et felles forum, der begge spesialiteter er representert og kan diskutere sammen, har vi imidlertid sjelden.
Hva er hovedinntrykket du sitter igjen med?
Det var et spennende møte, veldig godt organisert, med et faglig solid og variert program. Det var også hyggelig å møte kolleger og ha rom for gode og engasjerte diskusjoner.
Lærte du noe nytt på kurset?
Kanskje ikke noe helt nytt (har i hvert fall ikke lyst til å innrømme det), men jeg fikk en klart bedre forståelse for de kritiske utfordringene anestesilegene står overfor ved innledning av anestesi hos pasienter med ustabile eller høye blodtrykk. Dette har jeg ikke fått presentert like tydelig tidligere.
Var det nyttig med innspill fra anestesiologisk perspektiv?
Ja, absolutt.
Vil kunnskapen du fikk på kurset være med på å påvirke eller endre klinisk praksis ved din avdeling?
Sesjonen om jordmorstyrt fentanyl i fødsel har ført til at vi har tatt dette opp som tema i vår avdeling. Vår obstetriske anestesilege var også til stede på møtet, og det at vi begge deltok, var sannsynligvis en forutsetning for at dette ble fulgt opp lokalt. Vi vurderer nå å innføre dette som et tilbud til våre fødende.
Var det nyttig å delta med både obstetriker og anestesilege fra samme sykehus? Ga møtet rom for diskusjon knyttet til egen praksis?
Ja, det var svært nyttig. Det ga et godt grunnlag for felles refleksjon rundt egen praksis, både under sesjonene og i pausene. Å dele samme faglige referanseramme etter møtet har også gjort det enklere å ta opp konkrete problemstillinger hjemme ved eget sykehus.
Tone Bolstad, overlege ved Kirurgisk Serviceklinikk, anestesiavdelingen på Haukeland Universitetssykehus.
Hvorfor meldte du deg på det tverrfaglige vårmøte mellom obstetrikere og anestesileger?
Det var flere grunnet til at jeg meldte meg på dette kurset. Jeg jobber til daglig fast seksjonert på «Kvinneklinikken» i Bergen. Der har vi en operasjonsavdeling som primært dekker gynekologi og obstetrikk, og vi har overvåkningsansvaret for syke gravide både før og etter forløsning - der det er behov for det. Gynekologene er den lege-faggruppen vi jobber tettest på. Det gjelder både fysisk i samme bygning, og så «deler» vi jo på de samme pasientene. Likevel opplever vi nok stadig at det foreligger en avstand mellom fagene; kanskje en manglende fagforståelse oss mellom; når vi møtes til diskusjoner omkring de sykeste pasientene. Selv om vi begge ønsker å behandle den samme pasienten best mulig. Det er lite tid og rom for faglige diskusjoner «utenom pasienten» i en travel klinisk hverdag, og vi har sjelden felles møtepunkt. Kanskje kan et felles «eksternt» møtepunkt som dette tverrfaglige arrangementet få oss til å endre de interne rutiner og kultur, og gi oss bedre forståelse for hverandre i samhandlingen om den enkelte pasient? Vi har alltid mulighet for å bli bedre!
I tillegg kan det jo se ut som at den obstetriske pasient stadig blir mer og mer komorbid. Og at behovet for det tverrfaglige samarbeidet bare vil øke.
Det var også første gang dette møtet ble arrangert; som gjorde meg veldig nysgjerrig! Og timeplanen var fullspekket med alle de temaer som «tenner meg» mest; det vil si preeklampsi, mødre-dødelighet og postpartumblødninger! Faglig og personlig påfyll!
Fyller dette kurset et behov som andre kurs ikke dekker?
Definitivt. Vi har jo ingen felles møtepunkt for norsk obstetrisk anestesi utenom «Kveldsgruppen» på Høstmøtene, og derutover de personlige kontakter og knutepunkt vi selv klarer å lage. For å bli bedre obstetriske anestesileger både på store og små sykehus trenger vi et faglig og kollegialt fellesskap å støtte oss til.
Det å kunne diskutere for eksempel såkalt «near misses» sammen med andre anestesileger – og i tillegg sammen med obstetrikerne selv – vil kunne gi ytterligere læringseffekt og fremtidig kvalitetsforbedring over enda flere sykehus og landsdeler enn der kasuistikkene skjedde.
Hva er hovedinntrykket du sitter igjen med?
Veldig bra! Oppmøte fra absolutt hele landet av erfarne kollegaer, spennende temaer og aktuelle kasuistikker - med gode forelesere og «diskusjonsledere». Det fremsto raskt rett og slett som et benignt forum hvor alle debatter og diskusjoner kunne luftes, og der alle var møtt opp med samme agenda – å bli bedre sammen!
Lærte du noe nytt på kurset?
Ja det vil jeg si. Mye dreide seg om landets ulikheter i både behandling og drift/bemanning i en gitt anestetisk/obstetrisk setting. Det var også slående at det i de fleste alvorlige kasuistikker som ble tatt opp på møtet ofte forelå en forsinket eller mis- kommunikasjon mellom faggruppene våre. For stor avstand tross rikelig med ressurser og de beste forutsetninger. Men jeg tok også noen konkrete ting med meg hjem. Blant annet ble det lagt frem en flott oversikt over stråledoser fra de ulike røntgenundersøkelser som en syk gravid vil kunne trenge for riktig diagnostikk og behandling. Men som vi også på store sykehus som mitt stadig «glemmer» at er så vel-dokumentert - og fint kan ende opp med å gi den gravide et dårligere helsetilbud - og på det verste forverre både hennes og barnets prognose.
Var det nyttig med innspill fra obstetrisk perspektiv?
Ja veldig. Det gir jo mer mening også det vi gjør for pasientene våre, om vi hører at det samfaller med obstetrikernes vurderinger og synspunkter. Og så kan det jo redusere unødvendige uoverensstemmelsers om vi forstår hverandres perspektiv bedre. Det var jo flere obstetrikere som ærlig innrømmet at de visste veldig lite om hva anestesilegen egentlig gjør og kan. Og vice versa!
Vil kunnskap du fikk på kurset være med på å påvirke/endre klinisk praksis ved din avdeling?
Ja – jeg håper det!
Var det nyttig å delta med både obstetriker og anestesilege fra samme sykehus? Ga møtet rom for diskusjon knytet til egen praksis?
Det vil jeg si. Jeg skulle jo ønske der var flere fra mitt sykehus! Denne gangen var det kun meg fra anestesiavdelingen – og to godt erfarne obstetrikere. Det ble fremlagt en «near missed» kasuistikk fra vår fødeavdeling av en av obstetrikerne, og vi samarbeidet også litt i forkant om fremstillingen av denne. Det å kunne få hele forsamlingen med på diskusjoner omkring den var nok verdifullt for oss alle tre. Og det kan definitivt gjøre det enklere å ta opp andre ting til diskusjon eller løfte forslag om endring av praksis om det har vert et tema på et tverrfaglig møte vi flere fra «begge leire» har deltatt på.
Kunne det vært hensiktsmessig med et møte for bare anestesileger?
Ja det er nok også gunstig – og veldig kjekt om vi kan få til! Både for å «stimulere» og rekruttere til fagmiljøet obstetrisk anestesi enda mere, og for å fortsette å vedlikeholde den flotte veilederen i obstetrisk anestesi. Kanskje kan der også være andre fordeler ved å konkretisere en hittil kalt «interessegruppe» innen anestesifaget. Noe som vil være lettere å få til om der finnes et eget (årlig) møte.